Altungstad Golfklubb (Første ni)

18 hull par 72, gressutslag, 5 utslag 64 (6406m) 60 (6020m) 56 (5551m) 52(5230m) 48(4754m) store gode greener

Atlungstad golfklubb på Stange er en klubb jeg hørt mye fint om, faktisk rent ut uhemmet skryt av hvor flott banen er. Derfor tar jeg noen dager fri for å spille golf, Yr.no sier det skal være fint vær et par dager så jeg legger turen til Innlandet. Planlegger å spille Elverum og Trysil, men det blir en annen historie. Ja de kommer snart.

Jeg kjører tidlig opp for å være sikker på å rekke min start tid, når jeg kommer opp er det bare en bil på parkeringen. Da er jeg vel tidlig ute da. Neida jeg parkere på fjernparkeringen, er da ikke så nøye. Jeg har da bein å gå på.

Inne i proshop for å registrere meg blir jeg møtt av en hyggelig dame som forteller at hun faktisk besøkte Haga i går, ikke for å spille, på noe møte greier, vi utveksler litt vennskapelig sladder om min pro på Haga før jeg går ut for å varme opp. Det er litt småkjølig tidlig på morgenen med dugg i gresset. Greenene er dresset, strødd fin sand på, for å være klare for vinteren. Alt dette gjør at ballen ruller lit tregere og kanskje ikke helt som jeg forventer. Dog er mitt golfspill ikke så påvirket av ytre som av indre forhold kan man si.

På første tee møter jeg mine to medspillere, med betydelig bedre handicap enn meg. To trivelige unge gutter, Georg og Erik. De virker som lett livete spillere med godt humør så dette lover bra. Begge bor på andre siden av fjorden som de sier her (Gjøvik), men er begge oppvokst i Oslo.

Lav sol over Atlungstad

Første hullet på Atlungstad er et par fem hull, 439 meter fra 56, det bør være overkommelig. Første slaget mitt legger jeg midt i fairway. Georg sitt går og så midt i fairway bare mye lengre. Erik går i ruffen og leter litt. Mitt andre slag høres fint ut og har rett utgang, men forsvinner i solen og ingen av oss ser hvor den lander. Jeg

tar a Scottish drop (også kalt PGA dropp) og spiller meg inn på greenen, putter til en bogey. Mektig irriterende den ballen som jeg mistet av syne. Det hadde vært noe å starte runden med par.

Hull to er et par tre hull 135 meter fra 56. Dette er et hull som bør være greit for selv meg, men det viser seg at jeg kommer kort av greenen og har en dårlig chip, inn som havner langt fra hullet, og jeg må tre putte for å komme i koppen. Vel det er jo 16 hull igjen.

Neste opp er et par fire hull 372 meter fra 56. En god drive kan gi meg muligheten til å gå inn på to. Det var dette med den der driven da, legger ballen til høyre i en liten motbakke med et tre i spill linjen, hvis jeg vil inn på to. Må slå andre slaget med retning til venstre for green det er den eneste muligheten. Kan ikke slå for langt da går jeg ut. Treffer ballen så der som svenskene sier, men ballen er spillbar og det er åpent til greenen. Godt innspill og en putt til par. Yess jeg er i gang.

Hull fire er også et par fire 285 meter fra 56, som knekker til høyre i en dogleg. Her står det ei bjørk til høyre. Jeg treffer bra med sikter skitt for å bruke det utrykket. Ser ballen lande til høyre bak bjørka, der er det høy ruff. Finner ballen liggende godt ned i høg graset. Nå er det fornuften som skal slå inn og ta en dropp for uspillbarball. Gjør jeg det, neida, jeg tror jeg er verdens beste spiller og spiller ballen som den ligger. Bruker derfor fire salg for å komme meg ut av ruffen, et slag inn når jeg er ute. Og to putter blir 8 slag. Enn om jeg bare hadde tatt det straffeslaget og hadde muligheten til å være inne på tre i stedet for seks.

Hull fem er et par fire, 343 meter fra 56, et greit utslag etterfulgt av et dårlig andre salg og tredje slag som ender i bunkeren før greenen, to slag ut av bunker og to putt gir syv og stryk i protokollen.

Green hull 5 med den f**@&& bunkeren foran

Nå står det et par 3 hull, 132 meter fra 56, på programmet. Utslaget er litt høyere enn greenen, som har et vann foran seg, med en bakke som heller ned i vannet fra greenen og en bunker til venstre. Jekket ned fra de to siste hullene er jeg ikke verdens beste golfspiller lengre, men en skarve, mildt sagt middelmådig, gammel mann på et utslag som kan skremme vannet av de som ikke treffer ballen rent, har varierende lengde og er litt upresise. Konsentrer deg, rolig bak sving og gjennomsving det gir de beste resultatene.

Utslaget på hull 6, store sjanser for å gå i vannet.

SÅ var det dette med å treffe ballen da, treffer litt tykt som det heter, ballen dra seg ut mot venstre, mer eller mindre horisontalt. Normalt sett vil den dra seg litt innover, men den har retning rett mot den sandkassa som er til venstre, hvis den kommer så langt da. Vannet er fremdeles en mulighet. Jeg ser at ballen vil gå over vannet, kan den også bomme på sanda. Ser til min store glede at ballen bommer på sanda. Takk og pris, og alle golfens guder er med meg på dette hullet. Helt til jeg kommer på greenen og ser at det kan være flere uhumskheter bak greenen, rough, bunker og noen trær. Heldigvis ligger ballen fritt og kan chipes inn på greenen og en to putt gjør at jeg litt berger æren.

Hull seks Atlungstad mede bunker til venstre og vann foran. Jeg landet mellom bunker en og to til venstre.

Hull sju er et par fire, 324 m fra 56, lett motbakke med en green som ligger høyere en fairway med en liten bekk ca. 50 meter før greenen. For å gjøre en lang historie kort, dårlig utslag godt andre slag, shank til bak tre, spill inn på fairway. Godt innspill og en putt gir seks i protokollen.

Hull åtte par fire, 352 meter fra 56, nokså rett fram, litt trær til høyre. Godt utslag greit andre slag, inn på tredje og to putt til fem på scorekortet.

Hull ni par fem, 429 meter fra 56, Utslaget ut i den lille høg ruffen som finnes på hullet. Finner ballen og spiller den inn i fairway. Slag tre går kort etter et dårlig treff, igjen! Fjerde slaget ruller ned i green bunker etter og vært nesten inne, 2x bunkerslag gjør et jeg er inne på greenen på seks slag, to putt til åtte og nok et hull uten stabelford score.

Green ni med et lite lag sand på.

De første ni hullene på Atlungstad er morsomme og utfordrende, selv for mine medspillere. De har som sagt lavere handicap enn det jeg har. Det er også en god variasjon mellom lette og vanskelige hull. Det er skog, trær, vann og sand plassert riktig for å gjøre banen vanskeligere for de som slår langt og de som ikke slår fult så langt.

Nå er vi klare for de siste ni hullene her og det sies at dette er den fineste sløyfen på Atlungstad, jeg gleder meg. På score kortet ser det ikke så ravgæli ut, egentlig, selv om jeg synes jeg har spilt skitt.