Atlungstad Golfklubb del 2
Ut på siste ni hull for denne gangen. Det har som sagt gått så der etter mitt eget hode, men det ser betydelig bedre på scorekortet. 14 poeng med tre stryk er ikke så aller verst. Det er de dårlig balltreffene og dårlig course management som har gitt meg de tre hullene med for mange slag. Altså tror jeg at jeg er bedre enn jeg er og spiller over evne.
Hull ti til atten ser mer åpne ut enn de første ni, det er noe høyruff ser jeg, dog ikke mye. Vi klarte å passere greenkeeperne på hull ni så vi har dressetoget bak oss. Det kan gjøre det lettere på greenen.
Hull ti på Atlungstad er et par fire, 319 meter fra 56, ørliten dogleg til venstre. Jeg får til et godt utslag i første klippen, til høyre selvsagt! Andre slaget tar meg inn nesten til greenen og en chip og to putt gir en god start på back nine.
Hull ti er par 4, 319 meter fra 56, lang historie kort greit utslag, dårlig andre og tredje slag, inn på fjerde slaget og to putt gir dobbel bogey.
Neste hull 11 er også et par fire, 339 meter fra 56, greit utslag, greit andre salg chip inn og to putt til bogey, som det skal være for en med mine evner.
Hull 12 par 4, 309 meter fra 56, Utslaget i fairway, god avstand til å komme inn på to. Legger ballen i ruffen etter bunkeren til høyre. Slag tre er et baseballslag inn på greenen og to putt til Bogey.
Hull tretten er et par tre hull, 144 m fra 56, Treffer utslaget godt, men med for kort kølle. PÅ mitt nivå må jeg ta hensyn til hvor langt jeg kan slå med en kølle. Ligger like utenfor greenen. Chiper inn og to putter til bogey.
Hull 14 par fire, 328 fra 56, Utsalget går kort i fairway, andre slaget akkurat kort av greenen, nydelig chip og en put til par. Dagens andre, jippi.
Hull 15 par 5, 386 meter fra 56, Et kort par fem hull dette med to gode slag kan jeg være inne på to Treffer bra på utslaget og er i fairway, mulig å nå inn på to! Kort andre slag gjør at det må et tredje slag til for å komme inn. Tredje slaget legger jeg kort av greenen en chip inn. Par putten stryker venstre hullkant og andre putten går i til bogey.
Hull seksten par 3, 144 meter fra 56, Nå begynner vi å snakke om spektakulære hull. Dette er et par tre av den eksepsjonelle sorten. Utslaget er litt høyere enn greenen. Bak er Mjøsa foran er det et tørt tre, jeg skal ikke begynne å artsbestemme det, men det er nok et løvtre. Dette treet skjermer for store deler av greenen. Hvis du kan bruke en kølle med loft som gir deg høyde vil ikke treet være i veien. Fos oss om ikke kan bruke en åtter eller høyere loft kan treet være trøbbel. Jeg må bruke en kølle som er lagre en det, treffer duganes og ballen går fint forbi treet og lader like før greenen. Jeg kan bruke putter inn, og med en to putt på greenen er jeg inne på bogey.
Hull sytten par 4, 298 meter fra 56, Enda et spektakulært golfhull. Mjøsa til venstre, altså ikke noe problem for meg. Det er vann fram til fairwyay ca 100 meter. Utslaget er hevet over vannet. Her er det bare å treffe ballen så går dette greit. Titter ned i Mjøsa mens jeg venter på at ballen foran er utenfor rekkevidde. Der ligger det mange baller gitt.
Når det er klart slår jeg ut, de to andre slår lengre enn meg så ballen foran er ikke ute av deres nedslagsfelt. Jeg legger ballen fint i fairway ca 170 meter fra greenen. Andreslaget er et godt salg som fører med ca. 30 meter fra greenen, Chip og to putt til bogey.
Avslutningshullet på banen er et par 5, 469 meter fra 56, rett fairway fram til ca 100 meter før greenen. Her er det ganske greit god utslag, men kort andre slaget er bra til ca 150 meter. Tredje slaget kort av greenen, men godt over vannet. Ballen ligger fint i fairway, så dette er en par mulighet, med et godt innspill kan jeg avslutte runden med en birdie, men sånt tenker jeg ikke på der og da. Hva gjør jeg da? Jodda duffer en gang, og to ganger og klare å få den helvetes ballen inn på sjetteslaget. En lang putt setter jeg i koppen til dobbel, jeg burde ikke tenkt på at det var muligheter for en birdie, det roter med hodet mitt, fire slag fra 50 meter og inn er ikke akkurat TV-golf!
Når jeg ser på denne runden må jeg jo si meg fornøyd, siste ni er godt innafor handicapet mitt, og jeg har hatt noen gode slag på runden. Ikke minst har det vær en fantastisk høstdag på Innlandet.
Hvilke hull er det jeg ble forgapt i på denne banen. Det er vanskelig fordi det var mange hull som er i dette-hullet-er-vakkert kategorien. Hull sytten er en helt klar kandidat sammen med hull seks og seksten. Hull fire og fem er også gode golf hull sammen med atten. Alle har kvaliteter som jeg likte. Dog er det vanskelig å komme utenom hull 17 (par 4, 298 meter fra 56,) Hullet er kort nok til at selv oss med middels handicap kan gå inn på to og få en birdie putt. Det som vil ødelegge hullet for oss er den fantastiske beliggenheten med utsikt mot Nes og Helgøya på andre siden av Mjøsa. Det er nok forstyrrende elementer som kan ta konsentrasjonen fra en litt sliten golfer som vil langt for å få en god score.
Det andre hullet står det mellom seks og atten. Her går jeg for hull 18. Hull 18 (par 5, 469 meter fra 56,) Er et godt avslutnings hull. Det er kort nok til at det er mulig å gjøre en god score for de fleste. Samtidig er det noen uhumskheter som kan straffe deg hvis du prøver over evne. Det er ingen store problemer før du er på rundt 250 meter (fra 56) Neste utfordring kommer når du nærmer deg greenen med en stor dam. Uansett hvor du ligger fra 70 til 150 meter ute er det mulig å spille inn på greenen eller legge ballen på fairway på andre siden av vannhindret. Da er det mulig å gjøre en birdie med et godt innspill.
Hva mer er det å si om denne banen på Atlungstad, bortsett fra at det nok er den eneste banen i Norge med eget brennerimuseum. Alt stemmer på denne banen den er velholdt og vakker. Det er mange gode hull og den har utfordringer for de fleste ferdighetsnivåer.
Jeg er glad for at det var vindstille når jeg var på besøk, denne banen har noen veldig utsatte hull hvis det blåser. Det eneste jeg har å utsette på banen er den lave sola på hull en, det kan vel ikke klubb eller bane lastes for.
Jeg storkoste meg på denne runden, det at jeg hadde godt selskap er selvsagt et pluss. Høstværet var vakkert, banen var akkurat som den skulle være.
Når kan du spille Atlungstad GK, det sies at i Guide Michelin er restauranter med tre stjerner verdt en reise i seg selv. Atlungstad GK er en av disse banene som er verdt å ta en reise for å spille. Jeg kommer i alle fall til å spille banen enda engang, minst.
Comments