Oslo Golfklubb Bogstad
Atten hull, gress- tee, sju tee-steder 63 (6276 m), 61 (6059 m) 58 (5789m), 54 (5402m), 49 (4898m), 45 (4452 m) og 41 (4051 m) Store gode greener.
En aften med Arctic Golf Chalenge (ACG) på Bogstad
Dette blir en litt andreledes banehistorie, den er skrevet som en historie fra vår opplevelse @Arctic Golf Challenge 2026.
Det er med en grad av spenning jeg kjøre inn på parkeringsplassen ved Oslo GK, hvor vår første og kanskje eneste AGC match skal foregå.
Jeg ser at Nicolai, min spillepartner er på plass allerede for å forberede seg, det lover godt. Det som ikke er like betryggende er at parkeringsplassen, det er ikke plass til meg. Er dette et omen eller er det bare sånn det er her på Bogstad?
Etter en del venting blir det omsider en ledig plass, og jeg får sneket meg inn og lastet ut bag, tralle og alle andre remedier som kal være med når det skal spilles AGC match.
Ned til driving rangen for å varme opp, slår noen baller og køllene ser ut til å virke i dag også. Litt putter oppvarming før vi møter våre motstandere Mats og Bjørn.
Trivelige folk, men det er jo de fleste som er med på AGC. Begge teamene snakker ned seg selv og deler erfaringer fra fjorårets deltagelse i AGC. Begge ble slått ut av konkurransen i første runde med ett slag ned. Et av Lagen må gjøre det bedre enn i fjor med andre ord.
Vi starter på back nine ettersom det har vært en partnerturnering på banen tidligere i dag. Det forklarer den fulle parkeringen tenker jeg.
Back så front, det skulle ikke være noe problem. Uansett så har vi 8 slag på Mats og Bjørn.
Utslag på hull 10 par 5: Vi er veldig klare på at fairway på Bogstad ikke skal utsettes for for mye slitasje så vi legger oss i roughen alle sammen, vi klarer dog å komme oss inn på greenen og deler hullet. Hull 11 par 3, uten fare for å bruke unødig tid på å reparere nedlagsmerker deler vi også dette hullet.
Hull 12 par 4, For å gjøre en lang historie kort vi deler hullet. Hull 13 par 4, dette er det hullet som er mest avbildet på Bogstad. Uansett, vi deler hullet. Uavgjort etter 4 spilte hull. Så kommer vi til hull 14, par 4, med mulighet til å gå over vannet rett på greenen hvis du slår langt og presist. Jeg velger å følge fairway, det gjør de andre også. Fine innspill og vi deler hullet. Hull 15 Par 5, lite viderverdigheter og deling av hullet. Hull 16 par 3. Bjørn og Nico går i vannet, Mats legger seg til venstre for green, jeg slår ut sist, har et fantastisk balltreff og ballen går langt over greenen. Hva skjer? Joda, har tatt feil kølle, men vi klarer å komme oss inn, men taper hullet. Da er vi en ned.
What ever, det er mange hull igjen til å rette det opp på. Hull 17 Par 4 Her har Nico et godt utslag og vi klarer å spille oss inn på to og vinner hullet, altså all square igjen. Her får vi besøk av AGC, de har en hyggelig beskjed til Nico og meg, mer om det senere. Hull 18 Par 4. Nico og jeg går litt kort, Mats og Bjørn går litt langt, ren chippe og puttekonkurranse, vi vinner og er én opp etter 9 hull. Dette ser bra ut.
Det er en pause på ca 30 min før vi kan slå ut på hull 1, den benyttes til litt forfriskninger og utveksling av røverhistorier, for det meste om golf. En halv time pause i litt surt juni vær er nok ikke det beste for kroppen, men det er likt for alle.
Hull 1 par 4. Vi begynner å forstå hvorfor Texas scramble ikke er raskere enn en vanlig firer ball. Når ballene ligger på hver sin side av fairway og vi må gå fram og tilbake for å bestemme hvilken ball vi skal spille på videre, tar det tid. Ellers sier vi bare om dette hullet at det er vanskelig å vinne et hull når du bruker tre slag inn fra 140 meter, altså igjen all square. Hull 2 par 5. Igjen skulle en tro at vi prøvde å unngå fairwayene på gjørs, begge lagene kom seg på greenen uten slitasje på fairway, vi på litt flere slag enn Mats og Bjørn. Altså én ned. Hull 3 Par 3.
Vi er også her på greenkeepernes side og unngår å treffe greenen, Skjønner ikke hvorfor jeg har tatt med greengaffel! Vi vinner hullet. All square. Hull 5 par 4. Treffer fairway omsider, og bra avstand til å gå inn. Treffer ballen bra, men blir liggende ti meter bak greenen, med lite green å jobbe med, som om det betyr noe for oss. Kjempe innspill og vi vinner hullet en opp igjen.
Hull 6 par 4. Vår beste ball ligger i bunkeren. Jeg nevner ikke min ball, kan vel si at ballene mine ikke varer så lenge at de oppnår affeksjonsverdi. Etter litt rot klarer vi å komme oss inn, men taper hullet. All square igjen. Tre hull igjen dette blir spennende vi har et slag ekstra på det siste par 5 hullet, dette ser lovende ut.
Hull 7 par 4. Nico, Mats og Bjørn legger ballene sin til høyre for fairway og jeg går godt ut til venstre i et tre. Nico finner ikke sin ball heller ikke jeg, så da taper vi hullet. Én ned, med to hull å spille. Hull 8 par 3. Med to dårlige utslag for oss og Bjørn som legger ballen ca. 50 cm fra pinnen, ser det mørkt ut. Match chip er ikke det man ønsker, selv om vi klarer å legge oss innenfor 1 meter fra pinnen er spillet tapt. To ned for første gang på runden med ett hull igjen å spille.
Trøsten får være at vi vant det siste hullet. Der ventet Silje og Tom fra AGC organisasjonen med to greenfee billetter som Nico og jeg har vunnet, så vi kunne hovere å si at vi skal i det minste til Lofoten for å spille golf.
Bogstad er en fin golfbane, muligens blant de fineste i Norge, selv mener jeg at det er flere baner som kjemper om den tittelen. Uansett Oslo Golfklubb er vel Norges fornemste golfklubb og det er ikke noe å utsette på banens kvaliteter. Den ligger også sentralt i Oslo, og er mulig å nå med kollektivtransport. Det er få baner som har et busstopp i gangavstand til banen.
Dette er en bane som bør spilles minst en gang i livet, den har alt en golfbane skal ha, enkle hull, vanskelige hull og nydelig utsikt. Bogstad har Norges nest høyeste greenfee, bare slått av Lofoten Links. Er banen verdt den høye greenfeen? Nja, ikke helt sikker, det er andre baner som er på samme nivå, men har lavere greenfee som også gir en god golfopplevelse.
Comments